Det er summen av alle ytelser, små eller store, som til slutt gir tellende resultater.

Intensive økter med fokus på detaljer og samspill innad i gruppene er gull verdt for korpsets utvikling.

Kanskje er det redselen for pling-plong-musikk som stopper korpsfolket fra å oppsøke en eller flere av konsertene, eller er det bare slik at korps er noe man spiller i selv, ikke noe man hører på?

Det er en reell problemstilling at de korpsene som mest av alt trenger fokus på musikalsk utvikling, blir minst stimulert gjennom korpsrepertoaret.

Jeg skal på korpstur! Har akkurat hentet kofferten ned fra loftet for å starte pakkingen.

Den positive effekten ved konkurranser er avhengig av at man har kontroll på de negative faktorene.

Som komponist kunne jeg tenke meg å kuppe hele fellesnummeret på musikkstevnene! Tenk om jeg kunne fått tjue skolekorps til disposisjon!

Ordet nyskapende er feil. Jeg kjenner noen som har vært nytenkende.

Hva kan et brass band tilføre Prokofievs musikk til balletten om Romeo og Julie? Bare det å komme på å skulle gjenskape et så stort verk for brass band, krever teft, guts og mot.

Jeg hører fortsatt om tilfeller der enkelte instrument heller skulle vært sendt til opphugging og resirkulering enn å bli spilt på.

Bruk av gjestedirigent krever en type vilje hos fast dirigent som det står stor respekt av. Hun gir uegoistisk fra seg korpset når de er innstilt på og klar til å yte sitt beste.