(2014) for ensemble/small orchestra and silent movie.

Commissioned by Orchestre Régional de Basse-Normandie, for Festival Les Bóreales, with support from Hordaland County Cultural department.

(2008) for Sinfonietta (1-1-1-1-1-1-1-perc-pno-1-1-1-1-1) (dur: ca. 15)
Commissioned by Borealis Festival, Bergen

(1991/94) for recorder, violin, cello, harpsichord (www.mic.no) (dur: 6) Versjon fra 1994

(1991/98) for flute,oboe,violin,piano (www.mic.no) (dur: 6)
This version was made for BIT 20 Ensemble. Recorded by Bodø Sinfonietta

(1993) for Solo Flute (www.nb.no) (dur: 3:00)
Composed for the opening of an art-exibition

(1993) for Piano (www.mic.no) (dur: ca. 6)

Written for James Clapperton.
The commission was initiated by Geir Johnson and first performance was at Music Factory in Bergen.

The Hot-house theory explains why earth is such a good place for growth and life. But if human activity continue to send hugh amounts of carbon dioxide into the atmosphere, it will cause a negative effect: It gets too warm.

A Hothouse is also a place where conditions are perfect for growth. In this case a small motif becomes a piece of music.

(1994) for Violin and Cello (www.mic.no) (dur: 5:30)
5 Rolf Jacobsen dikt i instrumental fortolkning. Five poems, no words

(1996) for ob, d.bsn, tpt, hn, trb, perc, str(1-1-1-1-1) (www.mic.no) (dur: 7:00)
Composed for BIT 20 Ensemble and premiered by them i 1996, Ingar Bergby, cond. Recorded by Bodø Sinfonietta and Thomas Rimul

(1996) for fl, cl, vibr, pno, str(1-1-1-1-1) (www.mic.no) (dur: 8:05)
Composed for BIT 20 Ensemble and premiered by them in 1996, Ingar Bergby, cond. Recorded by Bodø Sinfonietta and Thomas Rimul

(1998) for Percussion quartet (www.mic.no) (dur: 10)

(1998) for Trombone, Accordeon, Violin and Cello (www.mic.no) (dur: 11:00)
Commissioned by Jostein Stalheim with support from The Norwegian Composer´s Fund. Recorded by Bodø Sinfonietta and Thomas Rimul

(1999) for Trombone and Marimba (www.mic.no) (dur: 7:30)
Four movements

(2000) for Flute, Trumpet, Violin and Piano (www.mic.no) (dur: 15)

(2003) for Percussion trio (manus) (dur: 10:00)
Commissioned by BIT 20 Percussion with support from The Norwegian Composer´s Fund. First performed at Festspillene i Bergen in 2004

(2006) for Bass Clar. (Clar.), Tromb., Perc., Piano, Double Bs. (manuscript) (dur: 09:30)
Commissioned by BIT 20 Ensemble (Jug Band). World Premiere at the Borealis Festival in Bergen in March 2006

(2008) for Violin, Cello, Piano and Percussion (manus) (dur: ca. 10)
Commissioned by Håkon Kristiansen/Ensemble Blå
with support from the Norwegian cultural fund.

 

(2008) for Solo Clarinet
Commissioned by Rolf Borch

(2006-2010) for solo piano (dur: 16) Recorded on LAWO Classic

"..Men min hovedinteresse i hans program er Blue Traces
av Torstein Aagaard-Nilsen. Jeg ville hatt vanskelig
for å gjette at dette var av en norsk komponist:
Det første verket er i en skjør Debussy-lignende språk
som omformes over den sentrale scherzoen til en mer messiansk stil.."
Martin Anderson - Klassisk musikkmagasin

(2011) for Bass Clarinet, Bass Trombone, Tuba, Percussion and modified Turn Table.

The turn table was modified by Roald Sletteland, who also had the idea for this project.
He put side 2 of the album Arrival by ABBA (released 1976) on the turn table that was controlled by a random algorithm.

I recorded one version of the music that came out of it. This sound file is available.
Each section of the score is marked with a number between 2 and 12.
Before a performance, the conductor has to throw the  two dice. The sum of the two dice decide where to start. More instructions to be found in the score.
When the sound of the turne table stops, the piece is finished.

Modified turn table: Roar Sletteland (roar(at)bek.no
Recording of the modified turn table: Torstein Aagaard-Nilsen t.aagaardnilsen(at)online.no

Commissoned by Ny Musikk Bergen with support from The Norwegian Cultural Fund.

(1996/98) for 1-1-1-1-1-1-1-perc-pno-1-1-1-1-1 (www.mic.no) (dur: 19:40)
1. Fabula III, 2. Fabula IV, 3. Fabula V, 4. Singing Landscape. Commissioned by BIT 20 Ensemble with support from the Norwegian Composer´s Fund. First performed in 1998 by BIT 20 and Ingar Bergby, cond. Recorded by Bodø Sinfonietta (Euridice)

(1991) for recorder, violin, singer (alto), piano (www.mic.no) (dur: 6)
Verket inngår i en serie solo- og kammerverk der titlene henspeiler på miljøforuresning (Svart lys)

Composed in 2004-05.
Cantilena II - Mountain Song is scored for euphonium (solo) and small wind ensemble: Flute, Alto Flute, Oboe, Eb Clarinet, 3 Bb Clarinets, Bb Bass Clarinet, Alto Sax, Tenor Sax, Bassoon, F Horn and Vibraphone. Dur: 10:00.

The piece is a part of a cycle of works exploring different aspects of lyric music played by brass instrument. Not only a singing solo line, but also how the whole ensemble can "sing" with the soloist. In Mountain Song the surrounding support from the group of wind instruments, almost echoing the Euphonium, as if the soloist were playing in a mountain scenery gaining echo as a result.

 

Wind Doodles

Jeg har en tid forsøkt å arbeide med drodling som innfallsvinkel til komponeringen. Det å komme i gang og samtidig finne en ny vei, er et kunstnerisk problem. Alle søker ulike løsninger på dette. Når man først er i gang, vil ofte teknikk og håndverk overta fordi idéene bearbeides og videreutvikles. Men hva om man fortsetter å drodle? Er det ikke da alt kan skje?

Ordet drodle er ikke forbundet med kunstnerisk arbeidet. I alle fall ikke direkte. De fleste har en eller annen gang skriblet på et papir i et møte eller på en forelesning, og da om en ubevisst handling - helt uten tanke for hva man skapte. Det er drodling slik ordet har oppstått.

Både forfattere, billedkunstnere og komponister trenger tankeflukt. Den frie flyten av idéer som ikke er noe - ikke representerer noe annet enn skriblerier på papiret skapt der og da.

Slik sett har drodling ingenting med kunst å gjøre.

I komponert musikk vil drodling være noe annet. Fordi det krever mye aktiv tenkning å skape musikk - og kunnskap, vil selve drodlingen handle om et fritt forhold til formen og de ulike byggestenene som oppstår. F.eks. ingen konstruksjoner på forhånd, og mye direkte arbeide på computer. 

Stykke er en slags fri assosiasjon, men hele tiden oppstått slik at den neste gesten er en reaksjon på den foregående. En slags kjede av hendelser. Noen ganger i tydelig utvikling, noen ganger dvelende i seg selv.

Undertittelen, "The quest for sonority" har med mine harmoniske valg å gjøre. Det handler om å finne nye sonoriteter; nye klanger og vibrerende harmonikk.

Kunst er ikke drodling, men drodling kan være kunst. Hvor går grensen?

Verket er bestilt av Bergen Unge Blåsekvintett høsten 2016 og er støttet av Frifond, Tit Mohrs Legat og Fond for Lyd og Bilde.

Singing Landscape, fourth movement of Sinfonietta

Recorded by Bodø Sinfonietta, conducted by Thomas Rimul (Euridice, EUCD 022)

(1996/98) for 1-1-1-1-1-1-1-perc-pno-1-1-1-1-1 (www.mic.no) (dur: 19:40)
1. Fabula III, 2. Fabula IV, 3. Fabula V, 4. Singing Landscape. Commissioned by BIT 20 Ensemble with support from the Norwegian Composer´s Fund. First performed in 1998 by BIT 20 and Ingar Bergby, cond. 

In 2015, the accordionist Rocco Jerry commissioned me a piece for Accordion and Cello.

 I had just finished another piece of chamber music when Rocco Jerry mailed my, and I thought I would continue with the same basic idea: Doodeling. Just make up things more or less conscious of what I am doing.

For some years now I have regarded my compositional technique in some of my music as a parallell to building with Lego™ pieces with no building instruction. I start to invent a few bricks - so to speak -  and then start to build by combining them in different ways, taking ideas apart and start again until something has that I like has evolved. This way of composing is great to do on a computer with advanced notation software.

 In Musical Doodles II, I used already existing material from another piece of mine, Diptych for Accordion, Harp and String Orchestra.
The process is somehow similar to build something new from Lego bricks that was actually made for something else. And just see (hear) what happens.

First performed by Rocco Anthony Jerry and Michael Gilbert Ronstadt.

The piece was composed with support from the Norwegian Remuneration Fund.

Arctic Pastorale and Dance is a duo for Euphonium and Tuba written for Tormod Flaten and Eirik Gjerdevik in 2016. The piece was first performed at the International Tuba and Euphonium Conference in Knoxville, Tennessee (USA) the same year.

I have always been fond of the sound of low brass instruments. The richness in timbre and the great ambitus is really inspiring, still there is so much more to discover. In Arctic Pastorale and Dance I explore colours and combination of sounds by using the extreme span in register of the two instruments. The technique used could be described as something between a two voice countepoint and heterphony.

In many of my pieces I refer to nature. Arctic Pastorale and Dance is no exeption in that matter. I spent most of my childhood in the Lofot islands where nature is very present. So it is very natural for me to explore this in a creative way.

Pastorale is a form of music that originally is not connected the the arctic area at all. This pastorale has to be different than what one expect. During the summer when the sun never set and the light is spectacular twentyfour seven it brings life and energy beyound belief. This pastorale is hymn-like, like an adoration.

The dance is also not what it is expected to be. The triplets could suggest something like a tarantella, but it is not. This dance is not a human. It is the forces of nature whirling. So much energy, so much danger, so much joy.

Percussion player in Iceland Symphony Orchestra, Frank Aarnink, contacted me on behalf of Duo Harpverk (with Katie Buckley) and asked me if I could write a piece for the Harp-Percussion duo and also include the clarinet. I finished the piece in 2015.

Lately, I have felt a little stucked in certain ways of composing my music. In this trio I try to find a new way, I try "to doodle" a piece. 
For some years now I have regarded my compositional technique as a parallell to building with Lego™ pieces. I start to invent a few bricks - so to speak - and then started to build by combining them in different ways, pull some of them apart and start again until something has occured that I like. This way of compose is great to do on a computer with advanced software for notation..

Drawing doodles is something that just happens. Compared to the act of composing it is different because it is impossible to write music without knowing what to write, what to do, what to write for etc, but doodeling everyone can do.
So, when composing Musical Doodle I, I tried only to write when I did not have clear ideas, "it just happenend".

Singing Landscape II

Stykket henter sitt materiale fra altfløyte-stemmen i sinfonettaverket Singing Landscape fra 1998, som Bodø Sinfonietta spilte inn på en CD med samme tittel i 2002.

Den greske skogguden Pan spilte fløyte og dette forestillingsbildet har vedvart i musikkhistorien siden antikken, og preget vår måte å høre en fløyte. Fløytespill fremkaller assosiasjoner om natur, det være seg fuglesang eller skogudens fløytespill. Singing Landscape II er et lite tonedikt, og enda et forsøk på få naturen til å synge for oss.

Innspilt av Elisabeth Kristensen Eide on the CD "Crosswind" (EUDC 108)

Ljom is a suite for Bass Trombone and Piano. It was commissioned by Robert Sylta for himself and his friend, pianist Oskar Abel Halvorsen.

It is in five short movements with a total duration of ca. 11-12 minutes.

1. Based on the overtone series and the acoustic scale.

2. It is a musical "natura morte". Everything is constructed from four parallell scales. The melody is shortened in both ends until its nothing more to cut.

3. A scherzo in triplets. Nothing more, nothing less.

4. A tune, almost a barcarole, in wrong surroundings. The same harmonies as in 2nd movement but more active. Still it's something wrong. The nature is not in balance.

5. A bold and straight forward finale with tonal referenses to the first movement.
All the material is freely invented to create symphathetic sonorities.

Om Trollfjell

Suiten Trollfjell ble komponert i 2019 og 2020 på bestilling fra Gaute Vikdal og Jens Chr. Kloster, på vegne av Klang av Oldtid.

Musikken er direkte inspirert av eventyrene om noen sentrale fjell langs Nordlands kysten, fra Helgeland til Lofoten. Eventyrene ble vi barn fortalt i skolen, Nrk lagde en produksjon med Trygve Hoff på 80-tallet, og jeg har lest dem i boken «Trollfjell – Nordland i sagn og virkelighet» av Leif Ytteren (utgitt 1944). Han het egentlig Leif Jensson og var programredaktør i Nrk Nordland.

En trilogi komponert mellom 2001 og 2003. Den består av stykkene Urd, Skuld og Verdande.

Urd er for bass trombone solo, skrevet på bestilling fra Clare Farr
Skuld er for tenor trombone solo, skrevet for Jesper Juul Windahl
Verdande er komponert som en duett for trombone og bass trombone.

Når de tre verkene fremføres samlet, er tittelen "Erdas døtre".

Øyeblikksbilder for solo klaver
(Snapshots for solo piano)

Vinteren 2022 kontaktet jeg pianisten Rune Alver om et mulig samarbeide. Vi har jobbet sammen før, noe som resulterte i at mitt verk Blue Traces ble med på platen Blaue Blume (LAWO Classics). Den gangen Blue Traces ble til, var det Alver som inviterte meg til samarbeide. 

Denne gangen tok jeg kontakt med ham. Jeg hadde en idé om å skape små klaverstykker, nesten som minetyrer, der idéen var å komponere noe tilsynelatende enkelt, en forenkling av notasjonen, samtidig som uttrykket skulle være sterkt. Gjerne forsterket, om jeg kunne klare det.

Jeg hadde et par skisser fra 2021 på denne idéen og tok dem med meg til ham. Det ble et vellykket første møte og siden den dagen tidlig i februar ’22 har vi møttes jevnlig og jeg har skrevet mange flere småstykker. Skissene har jeg latt Alver få spille på, vurdere, og respondere på. Det har ført til endringer og justeringer hele veien. Jeg har til og med endret rytmisk notasjon etter å ha vurderte Rune Alver's frasering. Man kan kalle det å låne en musikalsk intuisjon. 

Den første suiten er preget av invasjonen av Ukraina. Det var helt umulig å distansere kunstnerisk aktivitet fra grusomhetene som media formidlet. Den ble urframført i Bodø Domkirke.

Den andre suiten ble bestemt for en konsert på Siljustøl, hjemmet til Harald Sæverud. Jeg forsøker der å nærme meg den umiddlebarheten Sæverud klarte å skape med tydelige referanser til natur og fenomen i naturen.

Suite 3 er for det meste komponert i 2022 og vinteren 2023, men jeg hentet også frem musikk fra 2021 som jeg rekomponerte til formålet. I de naturskjønne omgivelsene jeg bor i, har jeg, som i suite nr 2, valgt å la titlene speile omgivelsene her ute både som fascinasjon over noe eller som forsøker å beskrive natur i musikk. Og kanskje viser jeg både humør og humor i denne suiten?

Three Fancies for Wind Ensemble

I 2012 komponerte jeg Fancies for B3 – Bergen Treblåsensemble. Tre av satsene derfra bearbeidet jeg i 2022 for wind ensemble og kalte stykke Three Fancies.

Fancy er en betegnelse på instrumental renessansemusikk av fri karakter og henger tett sammen med ordetfantasy.

Jeg har brukt tittelen både av den grunn, men også fordi «fancy» noe er å like noe. Jeg flørter i denne musikken med rytmer og riff som gir assosiasjoner til jazz og fusion.

Jeg må også innrømme at jeg aldri glemmer å ha spilt kvintettarrangementet av «Fancies, Toys and Dreams», musikk av den engelske renessansekomponisten Giles Farnaby.

Three Fancies er derfor tenkt å være et upretensiøst stykke musikk i tre satser som kanskje kan være kult å høre på.

Stråler fra en rød sol

Stykket er for fløyte og klarinett og ble omponert for to medstudenter ved Musikkonservatoriet i Bergen i 1989. 
En versjon for alt saxofon og klarinett ble laget i 2022 og fremført på BrassWind Festivalen i Bergen.

I årene etter Tjernobyl-ulykken (1986) var alle i min generasjon opptatt av hvordan radioaktivt avfall ville påvirke livene våre og og våre etterkommeres liv. Vi ble også mye mer opptatt av hva som kunne utgjøre en fare for oss. Forurensning generelt var kommet på dagsordenen, ikke minst ødeleggelsen av ozonlaget, som førte til totalt forbud mot visse gasser brukt i kommersiell sammenheng, og økende smogproblem rundt om i verdens metrolopoler pga forurensning fra biler og industri, som ga signal om at mennesker måtte finne løsninger. 
Likevel har helsefarlige, noen ganger livfarlige situasjoner, en helt merkelig og aburd estetisk dimensjon. Det handler om hvordan vi sanser og opplever.
Stråler fra en rød sol er et stykke om en vakker sol som er rød pga forurensende partikler i luften som hindrer oss i å se sollyset slik det skal ses.

Arv - folkloristiske stykker for messingkvintett 2021-22.

Komponert på bestilling fra NyNorsk Messingkvintett. Støttet av Norsk kulturråd.

Folkemusikken er vår musikalske arv mer enn noe annet musikalsk uttrykk. Den inneholder veldig mange former som indikerer bruken eller hvordan en melodi oppstod. Det kan ha vært et lokkerop og lursignal, det kan ha vært en dans, det kan ha vært melodier spilt på seljefløyte eller bukkehorn.
Noen av betegnelsene skjønner man hva handler om. Andre betegnelser beskriver mer et fenomen.

Denne friheten i uttrykk ble en innfallsvinkel til å skrive Arv. 
Musikken min lener seg på folkloren, men gjengir den ikke. Verket forsøker ikke å være i en folkemusikalsk tradisjonen, det er ikke folkemusikk slik begrepet benyttet, men forsøker likevel å være folkloristisk. Forstått slik at folkemusikk ikke er et musikalsk språk jeg snakker flytende. Jeg lager et liksomspråk. Bærer det da, eller brister det? Jeg kan ikke vite det.

Derfor skriver jeg musikken.
Jeg må stole på min intuisjon, forsøke og skape et folkloristisk uttrykk gjennom moderne messinginstrument.
Musikken må ha noe gjenkjennbart i tematikken, den må ha rytme og den skal forholde seg til instrumentenes naturgitte kropp. Derfor vil selvsagt naturtonene være viktige byggestener. Målet er likevel at det folkloristiske er skapt av meg og ikke av folkloren, om et slikt utsagn gir mening.

Edvard Grieg sa en gang noe jeg lett kan identifisere meg med (selv om jeg ikke benytter nedskrevne folketoner): 
Harmonienes rike har alltid vært min drømmeverden, og forholdet mellom min egen harmoniske følemåte og den norske folketone har vært meg et mysterium. Jeg har oppdaget at våre folke- melodiers dunkle dybde skyldes deres rikdom på uante harmoniske muligheter.

Arv er i syv satser. Alle satsene har titler hentet fra folkemusikkformer.
1. Ljoming
2. Lokking
3. Kauking (fanfare for Vestland)
4. Tappenstrek (in memoriam)
5. Gukko fra Birkeland
6. Hauking
7. Gravsalme

Jeg må innrømme en referanse: platen Hyrdestund fra 1996, utgitt på Heilo. Den ga flere innspill til hvordan jeg kunne gå inn i denne verden av særegenheter.

Birkeland/Manger, april 2023

Torstein Aagaard-Nilsen