Dugnad

Det er summen av alle ytelser, små eller store, som til slutt gir tellende resultater.

Jeg ber pent om å få være parkeringsvakt.
Nå har det imidlertid blitt slik at parkeringsvakt på dansegalla er relativt ettertraktet. Det kan ha noe med musikken å gjøre, ser ikke bort fra dét - til tross for at været her vest kan være med på å gjøre jobben til en våt og kald affære. Selv om det ikke er alle dugnadene jeg får med meg på grunn av helgejobbing, må jeg til pers når frihelg klaffer med skolekorpsforeldrenes felles innsats til korpskassen.

Det finnes mange måter å tjene penger til korpsdriften på, mange kreative måter også. Jeg er ingen ekspert på området, men ser at de mest interessante dugnadene er de som handler om musikk og kultur, gjerne med korpset som aktør i en større sammenheng.

Det mest motiverende for foreldrene er å yte innsats over kort tid samtidig som det gir et greit overskudd som står i et slags forhold til arbeidsmengden. Den andre viktige faktoren er at det er interessant å stå på for å tjene penger til korpset når musikantene også skal spille selv.

Vaktpartner på forrige dugnad var kommunens prost! Ingen er for god til en skikkelig dugnadsøkt. Det er godt å vite. Vi var begge kledd for "worst case" scenario, og med bøttevis av vestlandsregn viste det seg å være lurt!

Jeg fryser alltid når "arbeidet" er stasjonært, til og med på kontoret mitt fryser jeg når høsten etableres for alvor, så jeg frøs også denne kvelden. Der jeg stod, tenkte jeg: det er godt å vite at også prosten er en av veldig mange korpsforeldre som yter innsats for å tjene penger til korpsdriften.

Det er likevel alltid noen som klarer mer enn andre, sånn er det bare. Jeg er en ivrig aktør i korpsbevegelsen og yter en del idealistisk innsats vil jeg påstå. Likevel rekker jeg ikke de ildsjelene jeg lar meg imponeres av til anklene en gang; de som planlegger dugnadene, de som går foran når ting skal gjøres og vet hvordan det skal gjøres, og som på dugnadslisten står oppført med kvadruppelvakter!

Men det skal vi vite, alle vi som stum av beundring ser hvordan noen enkeltpersoner står fram med utømmelig innsatsglede og energi: det er summen av alle ytelser, små eller store, som til slutt gir tellende resultater.

Da kunne jeg med numne fingre krype opp i sofaen den lørdagskvelden, glad for å slippe å høre dansebandmusikk "live", vel vitende om at mange foreldre fortsatt jobbet sine skift utover kvelden og natten, og at mange av dem faktisk kom til å yte mange ganger min innsats. Men summen av alles innsats, dere, det er den som teller!

På kommende dugnad var jeg falt ut av listene. Men jeg har meldt meg til tjeneste! Jeg så nemlig at prosten hadde blitt satt opp på tre steder, og ikke hadde han tenkt å klage heller. Nå skal han slippe med to.

Torstein Aagaard-Nilsen