Korpsseminaret

Intensive økter med fokus på detaljer og samspill innad i gruppene er gull verdt for korpsets utvikling.

Igjen er det duket for seminar med korpset. Fredag kveld til søndag ettermiddag skal benyttes til intense øveøkter både gruppevis og tutti. Når noen spør hvorfor det går med så mange helger for korpsdirigenter, svarer jeg: "Når vanlige folket tar helg, drar amatørmusikeren på seminar."

Det finnes mange samfunnsnyttige oppgaver som må løses lørdager og søndager. For eksempel arbeider en norsk sykepleier annenhver helg. Det er ikke langt unna en freelance korpsdirigents virkelighet, vil jeg tro. Er dirigentens helgejobbing like samfunnsnyttig?

Jeg må få lov til å innrømme at i min oppvekst var det ikke noe som het "korpsseminar". Vi spilte ikke så ofte konsert, og korpskonkurranse var det ikke noe som het. Den viktigste konserten om høsten var blant annet adventskonserten, og så hadde vi et par viktige saker på våren før særkonserten på stevnet.

Korpsseminar lærte jeg om første gang da jeg deltok på kretskorpssamling. Kretskorpset benyttet helger, både fordi medlemmene reiste langt, og fordi det var prosjektbasert med innleid dirigent. Vi øvde konsentrert fra fredag til søndag, og avsluttet med konsert før vi dro hjem, totalt utslitt av alt for mange timer spilling samt minimalt med søvn. Kan det være sunt, da? Overbelastede lepper og søvnunderskudd? Og i tillegg har man sittet på en stol tre dager i strekk, og den eneste fysiske aktiviteten har vært å reise seg, hente kaffi, og "prate skjit", som vi noen steder uttrykker det.

Kretskorpssamlingen og etter hvert toppkorpsspill lenger sør i landet, lærte meg at korpseminaret er en av nøklene til suksess. Intensive økter med fokus på detaljer og samspill innad i gruppene er virkelig gull verdt for korpsets utvikling. Ukedagene er ikke like godt egnet. På en lørdag kan man rekke å øve like mye som på tre-fire normale korpsprøver.

De flinkeste korpsene, både voksenkorps og skolekorps, er de beste til å øve, både individuelt og sammen. Da går det mange helger med - sånn er det bare!

Jeg klager overhodet ikke på situasjonen! Det er godt å bruke lupen på de ulike gruppene i korpset, plukke ting fra hverandre og sette det sammen igjen; kjenne at tekniske detaljer begynner å sitte, at samspillet i gruppen fungerer, og at forståelsen for de ulike detaljene i musikken øker hos hver musikant. Målet er et velklingende og balansert lydbilde. Når tutti-prøvene bærer preg av fremgang og tryggheten har satt seg, kan jeg være dirigent i stedet for trafikkonstabel. Og vi kan alle bare glede oss til konserten.

Alle, dirigent inkludert, har full jobbeuke. Trenger vi ikke fri? Kan slikt helgearbeid da forsvares? Ja!, vil vi hevde, alle mann. En klok pedagog og kollega kom en gang med et ordtak til meg: "Det er kvil i bytings arbeid". Han hadde full stilling som lærer, og drev gård med sauer utenom. Jeg hadde spurt om hvordan han maktet alt sammen. Unger hadde han også i tillegg til diverse verv på "fritiden", og han holdt seg dessuten i fysisk god form. Spørsmålet var absolutt på sin plass. Og så svarte han som han gjorde, et svar fylt av historie, fylt av kunnskap om våre menneskelige ressurser som kan blomstre bare fordi vi skifter fokus. Vi blir ikke sliten. Det handler ikke om å koble av, men å koble på. Vi bytter aktivitet, og gjennom det slapper vi av. Jeg har møtt amatørmusikanter med viktige og krevende arbeidsoppgaver i jobben sin som forteller hvor utrolig viktig seminarene er for helsa og humøret!

Det kan faktisk være slik at nettopp korpsseminaret er samfunnsnyttig, sosialmedisinsk viktig, fordi det er viktig for mange mennesker, til tross for ambisskader, vond rygg og ringer under øynene. Akkurat det er godt å tenke på når man siger sammen i godstolen søndag kveld etter endt seminar.

Torstein Aagaard-Nilsen