Dommerene i korpskonkurranser er både musikere og musikkelskere. I oppdraget med å dømme fremførelser av korpsmusikk, er noen forespurt om jobben fordi de representerer et nivå og en kompetanse som gjør dem egnet til å mene noe faglig om en fremførelse. I dommerboksen og på bakrommet etterpå skal de bli enige om en poengsum og etterhvert en rekkefølge. Men dommerne er også individualister, ofte sterke personligheter med sterke meninger. Reflekteres det i avgjørelsene de tar?

 I komponistbransjen er det bare et fåtall som dirigerer sine egne verk. De aller fleste av oss er avhengig av en dirigent. Og siden dirigenten blir bindeleddet mellom komponisten, musikere og publikum, hviler det et stort ansvar på dennes skuldre. Dirigenten er komponistene advokat, verken mer eller mindre.

Hei alle korpsentusiaster som nyter godt av en fantastisk god TONO-avtale gjennom medlemsskap i NMF. Hør nå: min lønn er i deres forvaltning, tro det eller ei!

 Fabellandet, et symfonisk eventyr

Mitt så langt største prosjekt, Fabellandet, har premiere søndag 25. september kl. 18:00 i Grieghallen. Fabellandet er et symfonisk verk som, med tanke på formidlingen av musikken, legger til rette for bruk av sceniske virkemidler. Derfor undertittelen "symfonisk eventyr" - et multimediaprosjekt der dans, videoanimasjon, samt ulike solistensembler på scenen, skal være med å fortelle historien musikken bærer i seg.

 Torsdag 1. september reiser jeg til Pleven i Bulgaria for å høre tubaisten Eirik Gjerdevik fremføre Tubakonserten min, The Cry of Fenrir, med Bjørn Breistein som dirigent for Pleven Filharmoniske Orkester.

Det er juli måned. En hektisk juni er unnagjort og de aller fleste ser frem til late dager, helst langt unna huset man bor i til vanlig. Eller "rundkjøringen" som mange kaller det, der noen i familen er på vei inn fra et eller annet, mens andre er på vei ut til et eller annet.

Jeg hørte noen helt fantastiske tapere i helgen! Jeg kan ikke huske sist toppdivisjonen i skolekorpsNM i Stavanger hadde så mange virkelig gode korps. Og jeg mener gode, sånn at jeg rødmer og blir flau når jeg tenker på hva jeg og andre jeg kjenner holdt på med når vi var skolekorpsmusikanter for en del år siden. Herregud for et nivå! Men, av rundt regnet 300 deltagere i toppdivisjonen, tapte 270. Av rundt regnet 900 deltagere totalt, tapte 810!

Jeg blir spurt om følgende: hva synes du om at det er så lite norsk musikk som velges av korpsene som deltar i NM. Om jeg svarer at jeg ikke synes noe om det, kan jeg fort bli beskyldt for å ha en personlig agenda. Og svarer jeg at det er greit, lyver jeg.

Ja, så har det skjedd igjen i Nordhordland: et norsk bygdakorps går til topps i en internasjonal musikkonkurranse! Denne gangen "mitt eget korps" Manger Musikklag! En solskinnshistorie som kommer ut av hardt og målrettet arbeid som handler om å foredle unge talenter, gi dem tillit, la dem være med på interessante prosjekt som plasserer og forankrer korpshobbyen i vår egen tid.

Hadde aldri trodd jeg skal ta i bruk facebook. Men i mars 2011 laget jeg meg en profil og nå er jeg i gang, rett og slett!

For første gang i min karriere har jeg signert CD plater! Det hører med slett ikke med til normale gjøremål, knapt nok en autograf å skrive, selv om det har skjedd, og da oftest satt meg i forlegenhet.

Søndagen, dagen derpå, dagen etter flere uker med fokus på en todagers brass-happening i Grieghallen, har kommet. Skjønner ikke at den ikke kalles "blåsøndag". For det er den!

Diskusjonene gikk høyt rundt om da de norske pliktnummer skulle innstuderes for noen år siden. Likevel fornemmet jeg en form for aksept av at en ny tid var kommet til korpsene også, og mange så positivt fremover.

Der fremfører alle konkurransemusikk, en fast og urokkelig størrelse for alle komponister som vil bidra på denne musikkarenaen. Denne særegne musikkformen fylles med stort sett de samme elementene hele tiden.

Valget av melodier, i vårt tilfelle ofte uten tekst, skal henføre, sette folk i noe vi kaller julestemning. Og noen ganger gjør denne musikken direkte vondt. Treffer en streng i oss som minner oss om noe, eller som bare treffer melankoliens strenger, som sakte begynner å svinge i takt med tonene.