Fjesboka

Hadde aldri trodd jeg skal ta i bruk facebook. Men i mars 2011 laget jeg meg en profil og nå er jeg i gang, rett og slett!

Både spennende, interessant (av og til..) og en tidstyv av dimensjoner. Jeg må rett og slett lære å bruke det til fornuftige saker. En ting er vennekontakt. Men kanskje viktigere er kontakten med kollegaer og musikere, og med andre musikkinteresserte.

Dersom facebook er et sted der man finner interessante betraktninger og opplysninger om ting man ikke kjente til, enten det er en lenke til en artikkel eller en konsertvideo, eller kanskje en konsertinvitasjon, ja da ser jeg definitivt nytten av nettverket.

For en ting er det sosiale, som i cyberspace fortsatt er svært begrenset.. ikke før vi kler på oss drakter med sensorer og bruker "briller" i stede for skjerm og logger oss på superraske nettverk, vil facebook handle om virkelig sosial interaksjon.

Ikke engang når vi teknisk sett vil være istand til fysisk å hilse på hverandre i cyberspace ved hjelp av avansert datagrafikk og nevnte sensorer, vil facebook makte å erstatte det faktum at å møtes over en kopp kaffe for å snakke om dagligdagse ting eller jobben, fortsatt er en bedre sosial omgang enn å hyggelig kommentere profilene til andre. Da kan vi, på ordentlig, smile, blunke, le, være uenige samtidig som de andre ser at ansiktutrykket er mildt, eller gi hverandre en klapp på skulderen eller en god, varmende klem.

Men jeg har valgt å tre inn i fjesboka, og har allerede rukket å sette pris på andres underfundige ordvekslinger om dill og dall, og hatt nytte av lenker til ny informasjon. Etter fjorten dager har min skepsis forsvunnet og jeg føler meg som et moderne sosialt menneske.