Jeg velger musikk på vegne av musikantene, ikke meg selv.

Jeg blir spurt om følgende: hva synes du om at det er så lite norsk musikk som velges av korpsene som deltar i NM. Om jeg svarer at jeg ikke synes noe om det, kan jeg fort bli beskyldt for å ha en personlig agenda. Og svarer jeg at det er greit, lyver jeg.

Jeg kan begynne med å minne om at Norge er et lite land. Blant all korpsmusikk som skrives i verden i dag, er norske titler knapt synlige. Når jeg som dirigent skal velge et verk (= originalmusikk) til mitt korps, det være seg skolekorps eller amtørkorps, har jeg omtrent ingen norske titler på blokka, men sikkert flere enn ti utenlandske verk.

I år igjen har jeg valgt et stykke for et skolekorps jeg skal ha til NM som det er utrolig morsomt å øve på. I tillegg kan jeg gå god for komponistens intensjoner, der tradisjonelle gode melodier blir bearbeidet på nærmest genialt vis. Tradisjonelt? ja. Norsk? nei! God musikk? ja!

Sånn er det bare. Vi kan lete i det ene Sparke-stykket etter det andre på alle nivå og finne noe som passer akkurat vårt korps. Eller i den rikholdige litteraturen fra komponister tilknyttet amerikanske forlag. Klikker man f.eks.på forlaget Kjos, kan man sitte i dagesvis å lytte til musikk skreddersydd for de ulike nivå korps opererer på, fra nybegynnerstadiet til ekspertnivå og bla i partitur. lagt ut som pdf-filer. Klart det blir valgt mye derfra. Jeg har helt klart noen innvendinger mot denne industrien som denne bloggen ikke handler om. (Men denne gjør: http://www.torsteinaagaardnilsen.no/blog/item/ny-sesong-nytt-repertoar) Alt i alt er det likevel positivt at man kan finne noe å bruke som har som mål å øke korpsets samspillferdigheter og som i tillegg virker å være grundig og skikkelig gjort. Stor musikk eller ikke stor musikk: den diskusjonen må man av og til la ligge. Det meste av det som skrives uansett musikksjanger er ikke stor musikk i den historiske betydningen av begrepet.

Leter man grundig, finner man likevel noe bra, noe som en selv tenner på og som beriker musikantene og skaper entusiasme. De skal tross alt bruke mange, mange øvetimer på det.

Det begynner å skje ting her hjemme også. Noteservice AS har i mange år gjort en voldsom innsats for å betjene korpsenes ulike behov. Og katalogen deres utvides hele tiden. Nå synes det som det går fortere enn noen gang. La oss håpe at det øker valgmulighetene i så stor grad at vi klikker oss inn der like ofte som på Kjos.

Men de klarer ikke det alene. Det er bestillingsverk rundt om som utgjør den største nyhetsverdien. For dette må vi huske: grunnen til at det finnes et velegnet Sparke-stykke for korpset mitt er at noen en gang bestilte det! I England har de ikke engang de samme støtteordninger for bestillingsverk som i Norge. Likevel skapes det nye ting der borte hele tiden, ikke bare av Sparke. Selv om vi har gode støtteordninger for bestilling av kunstmusikk i Norge, er det ikke obligatorisk å få støtte til et nytt verk, verken for korps eller mer profesjonelle ensembler. Flere og flere om beinet, rett og slett. Og det faktum at korps ikke alltid er ute etter kunstmusikk, men heller vil ha bruksmusikk, vil søknaden bli avslått.

Men det finnes andre løsninger.

Ved noen anledninger har jeg komponert musikk støttet av næringsliv (bl.a. banker). Andre ganger har jeg skaffe midler gjennom vederlagsmidler som finnes og bestiller skaffet resten. De nye bestillingsverkhonorarene utarbeidet av Norsk komponistforening fra 2011 er fleksible. Alle prosjekt trenger nemlig ikke havne i høyeste kategori og dermed i dyreste kategori. Man blir enige om hvor mye prosjektet vil koste for bestiller. Der finner man arrangeringsatser også (http://www.komponist.no/dokumenter).

Av alle gode norske korpsarrangement eller lett musikk vi spiller gjennom sesongen, er ingen finansiert via offentlige støtteordninger. Der korpsene ser at inntjeningen i etterkant kan bli god (les: godt billetsalg), eller de er veldig klar på å gjøre noe som ingen andre har gjort, så finner de penger selv, betaler arrangøren for jobben og notene, og kan stolt gå i gang med å øve inn engasjerende musikk spesielt skrevet for dem.

Dette er meningsfullt. Og det beriker mange andre den dagen notene er ute for salg gjennom forslag som Notservice. Denne modellen kan benyttes med tanke på originale korpsverk også. Vi har sett gode eksempler på det. Både Idar Torskangerpoll, Marcus Paus, Frode Rydland og undertegnde har bl.a. fått fremført nye verk på skolekorps-NM der korps og komponist sammen har funnet løsninger på økonomien i prosjektet.

Konklusjonen må være: vil man ha mulighet til også å velge norske verk når vi gjør en av årets viktigste konserter, må korpsene også bidra. Det er gøy i følge alle som har forsøkt - lykke til!