Plateslipp

For første gang i min karriere har jeg signert CD plater! Det hører med slett ikke med til normale gjøremål, knapt nok en autograf å skrive, selv om det har skjedd, og da oftest satt meg i forlegenhet.

Samtidskomponister nyter ikke den typen oppmerksomhet, det kan jeg forsikre dere om. Men anledningen i dette tilfelle var skapt av andre enn meg. Det var i anledning pianisten Rune Alvers nye CD Blaue Blume at det skjedde. Først i Oslo i nydelige omgivelser i Det Norske Teater, og dagen etter på Troldhaugen, i Edvard og Nina Griegs flotte villa, som nå er museum og konsertsted. Godt besøkt begge steder, ikke minst på Troldhaugen som med bare drøyt femti sitteplasser ikke kunne ta imot alle som kom for å høre!

Rune Alver hadde laget et velressigert opplegg som vekslet mellom korte betraktninger rundt musikken og deretter smakebiter fra det samme. Platen inneholder musikk av Frederic Chopin og Robert Schumann, samt undertegnede. Det er med ærefrykt jeg ser spillelisten på trykk. To forlengst avdøde komponister som har befestet sin udødelighet som komponister og én som knapt vet om noe han har komponert vil tåle tidens tann. Men jeg hadde én fordel: jeg kunne reise meg opp og fortelle publikum om bakgrunnen for musikken, om et fem år langt samarbeide med Alver og andre poeng som de kunne ta med seg i lyttingen. Hah - god eller dårlig - jeg er faktisk en levende komponist!

Men i en spesialisert verden som vår er komponist og utøver oftest to ulike personer, også når det kommer til klavermusikk. Jeg siterer kollega Synne Skouen som et sted sier at en utøver utmerket godt kan klare seg uten en nålevende komponist, men en nålevnde komponist kan ikke klare seg uten en nålevende utøver.

Derfor var det ikke bare opplevelsen av å signere inne i coveret som var spesielt. Jeg fikk også tid til å tenke på hvor viktig formidlerne av nåtidsmusikk er. De som tar seg bryet med å innstudere nye toner, og dermed sikre at de høres av publikum i dag.

En ting er få stå på en spilleliste sammen med geniale komponister. Det kan jeg på en måte ikke ta inn over meg, men opplevelsen av å snakke til et publikum gjennom toner jeg selv har satt sammen, ved hjelp av Rune Alvers sterke og poetiske fortellerstemme, det er jeg så utrolig takknemlig for!