Mer enn medaljer

Som komponist kunne jeg tenke meg å kuppe hele fellesnummeret på musikkstevnene! Tenk om jeg kunne fått tjue skolekorps til disposisjon!

Jeg vokste opp uten korpskonkurranser av noe slag. Ja, tenk det, ingen musikkonkurranser før jeg kom til Hordalands nordre del, kjent som Nordhordland, og ble med i brassband nesten tjue år gammel. Det går an, for all del, og jeg vet om fine skolekorps som fortsatt ikke reiser på konkurranser, men som har musikkstevnet som ett av sesongens høydepunkt.

Jeg har deltatt på en drøss med korpsstevner, både for voksenkorps og skolekorps, også etter at jeg flyttet sørover. Jeg mener fortsatt arenaen har noe for seg, men at den noen steder kan trenge en vitalisering.

Særkonserten som musikalsk høydepunkt har sine positive sider, men på grunn av svært ulik programmering fra ulike korps, er det ikke alltid lett å bli klok på hva korpsene vil med sin opptreden.
Her kan arrangørene ta noen grep slik at særkonserten blir så attraktiv at den gir økt øvelyst. Det kan stilles krav til innhold. Lollipops og popslagere spiller man på punktkonsert ute, mens konsertstykkene er forbeholdt konserten inne. Hva med en kvalifiseringsrunde for å få ned antall korps som spiller og på den måten lage en skikkelig konsert? Særkonsertene på de største stevnene varer lenger enn en Wagner-opera, og med mye, mye dårligere innhold både scenisk og musikalsk. En runde der korps blir plukket ut, vil gi prestisje, og korpsene vil begynne å forberede seg i god tid for å klare å komme med. Tror jeg, da..

Når så mange korps er samlet, kan man gjøre fantastiske ting. Som komponist kunne jeg tenke meg å kuppe hele fellesnummeret! Tenk om jeg kunne fått tjue skolekorps til disposisjon! Vi skulle da laget spennende musikk som ingen korps før oss har gjort. Kunstmusikkprosjekt som involverer skolekorps er utrolig spennende, synes jeg, og noen av disse prosjektene kan aller best løses på et stevne, rett og slett fordi det da er veldig mange korps samlet for å spille med og for hverandre. Dette er fortsatt uprøvd, men tiden er inne!

Sosialt sett er det få ting som overgår et godt musikkstevne. Det blir langt å dra gode historier her, men en litt fin en var da jeg mottok min første korpsmedalje på kretsstevnet på Leknes (Lofoten) midt på 70-tallet. Dirigenten festet medaljen på meg og sa med seriøs mine: "Dette er din første medalje. La det bli mange flere!" Og det ble det, altså. Han ville at jeg skulle fortsette - det likte jeg å høre, og det var gode ord og ha med seg når det buttet imot, spesielt i ungdomsskolealderen.

Godt stevne!

Torstein Aagaard-Nilsen