Nytenkende korps

Ordet nyskapende er feil. Jeg kjenner noen som har vært nytenkende.

Fellesnumrene på musikkstevnene er noe de fleste av oss ikke tenker på som noe positivt. Jeg dirigerte i ung alder et fellesnummer på et korpsstevne i Svolvær. Selvsagt slo stortrommene i front så sterkt at jeg mistet kontakten med alle blåserne, og selvsagt kom mange av de flere hundre korpsmusikantene ut av det. Vi forsøkte, så vidt jeg husker, å spille Rumba Juanita. Med katastrofalt dårlig resultat. Jeg har ikke vært på korpsstevne på en del år, og håper og tror felleskorpsdelene, slik jeg kjenner den, er avskaffet.

Senere i livet har jeg likevel, som komponist, utnyttet felleskorpsfenomenet i egen musikk; musikk som skal og må fremføres av mange korps utendørs. Og jeg ser at det kan fungere! Så alle stevnearrangører: Hva med å få en komponist til å utnytte den enorme musikkressursen stevnedeltakerne utgjør, i en kunstmusikalsk retning? Tenk hvilken happening det da kan bli, også med interesse for andre musikkinteresserte enn oss selv.

Mange korps har kalt seg nyskapende de siste årene. Vi ser ordet nyskapende brukt om ganske så ulike prosjekter. Så hva gjør man når man er nyskapende?
Da jeg spilte under Michael Antrobus sin ledelse på 80-tallet, gjorde vi mye som var utypisk for norske korps på den tiden, bl.a. urframføringer av tildels vanskelig musikk og norgespremierer av, for oss, ukjente utenlandske komponisters nyeste opus. Det samme skjedde østpå i miljøet rundt Odd Terje Lysebo. Til tross for en kompromissløs progressivitet fra Antrobus og Lysebo kan jeg aldri huske at ordet nyskapende ble brukt. Nyskapende overlot de til komponistene. Disse herrene var nytenkende!

De fleste som kaller seg nyskapende (og altså bruker et galt ord), forsøker å oppnå en eller annen kommersiell effekt av sitt påståtte nybrottsarbeide. De gjør det for egen vinnings skyld. Det som påberoper seg å være nyskapende, er mange ganger kommersielt tenkt, altså det motsatte av ordets egentlige betydning: en kunstner som følger sin idé uten tanke for økonomisk gevinst. Prøv å google "nyskapende" og "siddis".

Derfor er nytenking et bedre ord. Og de to nytenkende dirigentene på 80-tallet var virkelig nytenkende. De løftet blikket ut over korpssfæren. Nytenking er å se på hvilken måte tradisjonen vi forvalter kan ha gyldighet i vår egen tid.

Vi bare må innrømme det: korps er hverken rockeband eller dixieband. Vi er et konsertensemble, oppstått i krysningen mellom Harmoniemusik på Mozarts tid og militærvesenets ønske om orden i rekkene. Besetningen består utelukkende av akustiske instrumenter, og musikerne er tiltenkt roller som effektive bruksmusikere.

Hva med å etablere helt nye måter å bruke korps på, i tillegg til det vi tradisjonelt driver på med, en skjebnebestemt virksomhet i bruksmusikkens tjeneste? På grunn av vår mobilitet, og korpsenes lange erfaring med å fylle byrom, har vi et fortrinn vi kan utnytte. Marsjer er en ting, men det går an å tenke nytt i forhold til hvordan vi ønsker å fremstå i det 21. århundre og likevel forvalte vår egenart.

Tenk hvor fantastisk spesielt det kunne komme til å klinge etter en øvingshelg med trompetisten Arve Henriksen? Eller etter en helg med lydforming og komponering med fløytisten Bjørnar Habbestad?
Finn en tid i sesongen da det passer, og la musikantene få følelsen av virkelig å være med å flytte korpset inn i sin egen tid! Det kan fort bli både nyskapende og nytenkende på en gang. Jeg garanterer ikke for den kommersielle effekten, men det blir utrolig spennende og berikende for dem som åpner seg for dette.

Vi må være villig til å utfordre vår virksomhet. Vi må utsette oss for nye impulser. Vi må legge til rette for nyskaping ved å tenke nytt. Jeg ser med spenning frem til en revitalisering av fellesnummeret.

Gjør en skikkelig jobb på 17. mai, alle sammen, og start nytenkingen den attende. Lykke til!

Torstein Aagaard-Nilsen