tirsdag, 29 desember 2015.

Selvnytelsen

Konkurransemusikken, nå med personlige avsløringer

I Februar 2010 ble Manger Musikklag norgesmester for brass band. I etterkant ble jeg spurt jeg kunne skrive et nytt verk til dem. Det skulle være i konkurranseformatet, det vil si at det tidsmessig skulle være mellom 15 og 20 minutter langt og vise korpsets tekniske og musikalske. Manger Musikklag brukte stykket som sitt selvvalgte i EM i Montruex i 2011, og vant. Første norske europamester for brassband på drøyt tjue år!

 

 

 

Da jeg begynte arbeidet med stykket, ville jeg forsøke å være kommersiell slik suksesskomponistene i brassbandkonkurranser er.  Problemet er bare at i korpsverdenen velger vi å ikke forholde oss til musikkhistorien. Korpsmusikken virker i stor grad å være basert på musikk skapt av materiale fra musikkhistoriens søppeldynge. 

Med dette i bakhodet, startet jeg mitt lille protesttog i et stykke som etterhvert kom til å hete 
Old Licks Bluesed Up.
Det er noe med å være pretensiøst upretensiøs, tenkte jeg, noe med å innrømme sine referanser, noe med å vite at man ikke bringer noe nytt til torgs, det er noe med å vite at alle lick'ene du velger å bruke er noe du stjeler enten fra deg selv eller andre, og som du brøsjer eller blueser litt opp, og skaper enda en brassistisk nytelsesyke.

Som når man kommer godt inn i euphonium-duetten i andresatsen, et musikalsk avsnitt som virker alt for langt. Som en av ekspertkommentatorene i Montreux uttalte, som mente 2. satsen etterhvert ble den reneste nytelsessyke (selfindulgence ), evt fortstått som komponistens selvopptatthet. 
Det kan knapt sies bedre i forhold til dette stykket, selv om jeg er usikker på om vedkommende skjønte det selv. Selvsagt er det det nytelsessyke og selvopptatthet. Korpsmusikk i konkurranser er det. 

Kall en spade for en spade!

Jeg hadde gjort min research på bl.a. Yngwe Malmsten, hans helt fantastisk svulstige og virtuose omgang med barokkpastisjer (helt forferdelig, egentlig, men jeg lar meg fascinere), men også annen mer autentisk heavyrock, som deilige B3-riff man kan høre fra John Lords glanstid i Deep Purple, og mye annet som bl.a. handler om arpeggiospill. 

I NM 2016 har Manger Musikklag valgt å spille dette verket igjen. Jeg gleder meg!

God fornøyelse!

Manger, 18. desember 2015,

Torstein Aagaard-Nilsen
------------

Mer om verket: http://www.torsteinaagaardnilsen.no/index.php/list-of-works/brass-band/item/old-licks-bluesed-up

Her er et opptak av Manger Musikklag dirigert av Peter Szilvay fra EM i Montreux 2011.

https://soundcloud.com/manger-musikklag/old-licks-bluesed-up-manger

Partitur: http://notebutikken.no/old-licks-bluesed-up-bb6-torstein-aagaard-nilsen.html