Cantilena III

(2006) for 3 Trombones and Wind Ensemble (manus) (dur: ca. 14)
Piece for two tenor trombones, bass trombone and wind ensemble. Commissioned by the trombone-players in Kristiansand Symphony Orchestra.

The third piece where I explore the singing qualities in music for brass instruments.

Cantilena means lyrical song. This is the third piece where I explore the instrumental song in different ways. In this piece the different aspects of sound and timbre created by the three trombones interact with the ensemble in different ways. Instead of single melodic lines, I use multilayered melodies still with a singing quality. The ensemble responds with vibrant textures.

The music moves from light to darkness and back to light again inspired by a poem (Prolog) by the Norwegian poet Stein Mehren.

Commissioned by Kristiansand Wind Ensemble in 2006. 

Cantilena betyr lyrisk sang. I serien med verk jeg har kalt cantilena, utforsker jeg den instrumentale sangen på ulike måter, fra den første, som mest ligner på en solokonsert for trombone, via Cantilena II som er et ensembleverk med eufoniumsolist, til trombonetrioen som har solistrolle i Cantilena III. Felles for alle tre er at solistrollen får fokus uten at verket blir solokonserter.

Trombonetrioen er musikkens hovedpulsåre. Det er ikke noe «solist og akkompagnement» - verk, men et komponert forløp der både solistgruppe og ensemble veksler på å ha initiativet. Musikken beveger fra lys til mørke og til lys igjen. En skinnende tekstur ender i mørke, en koralaktig del i lavt register kverner seg etterhvert oppover i registeret og finner tilbake til idéene fra åpningen.

Og slik slutter det også, inspirert av diktet «Prolog» fra samlingen «Corona - Formørkelsen og dens lys» av Stein Mehren (1986) . Mehrens evne til å abstrahere slik at klangen av ordene får en egen mening er nært beslektet med det å skape musikk.

Bestilt av Nils Tore Brunvatne Kristiansand Blåseensemble på vegne av trombonistene i orkesteret.
Komponert i 2006 med støtte fra Det Norske Komponistfond.

Prolog

Øyet. Lyset og dets formørkelse

Den menneskelige bevissthet er et mørke ladet med hele universets
lys-kraft

En sol sperret inne i en kropp. En evighet stengt inn i et lite
stykke tid.

Med en lengsel som omslutter hele universet. Og samtidig et
verdensbilde omgitt av det verdensrom det forsøker å omfatte

En endeløs natt lukket inne i lyset, lyset selv presset inn i natten,
som en stjerne

En sol så i ett med seg selv at den ikke kan skilles ut fra det blikk
som skal se den

Øyet. Formørkelsen og dens lys.

(Stein Mehren: Corona -  Formørkelsen og dens lys. Dikt 1986)