Ars vivendi

(2014) for kor, vibrafon og strykeorkester. Dikt av Georg Johannesen.
Bestilt av Collegium Musicum med støtte fra Norsk kulturråd og Komponistenes vederlagsfond.

Verket er tilegnet min kone Hege

I 1999 skrev Georg Johannesen diktsamlingen Ars vivendi - eller de syv levemåter.

Diktsyklusen er organisert som uker, én uke for hver levemåte. Jeg valgte et dikt om en ukedag fra hver levemåte, i alt syv dikt som ble til syv satser.

Georg Johannesen

Ars vivendi
eller de syv levemåter

Dikt, 1999


Tro (fra 1. uke)
Mandag

Min stemme er en blind sang, mitt passfoto tier
Brev forutsetter fravær, at lyd og lys er skilt
Til høyre stum sang, til venstre snø i øynene

Hieroglyfene tok bort sanger og bilder
Jødene leste konsonantene som forbudte navn
Grekerne levde og døde for sin vokaler

Sagnet sa: Min sommermorgen om ni tusen år
En dobbelvinget sølvfugl borer seg dypt
sårende inn i gudsolens våkne gullansikt


Måtehold (fra 5. uke)
Tirsdag

Tir, en gud uten høyrehånd, falt på Tirs dag
i fint gress for egen ljå og gressklipper
Hvitveis visnet i gult vann på en kald ovn

Barnehender var åpne den korte vinterdagen
Tirsdagskvelden knytter de seg til knyttnever
Natt til onsdag er de furukongler i vinterdvale

Furuskogene stivnet til parkett i stuen
Granskogen pyntet til groteske juletrær
fortalte alt i et krigersk sannhetspapir


Klokskap (fra 7. uke)
Onsdag

Ni tusen års natt sover i det blå istjernet
når indre del av den gule breen glir
med samme hastighet som dansende steiner

Maniske menn løp mot jordens midtpunkt
Folk sier at månen beviser at helvete fins
Samme bevis som planeten Venus: en ond ovn

Natten er barnets død: Uthvilte barn våkner
om morgenen som om sengen var en grav
Onsdags drøm er støv i en åpnet og knust urne


Mot (Fra 4. uke)
Torsdag

Kunstnere er turnsoldater, krigere av fire kjønn
De utfører krevende kroppsøvelser
for å avlede fiendens oppmerksomhet

Nytt ansikt, ny krig, nye nyheter: Falske barter, knyttet
godt fast i nakkene, for høyt til å være knebler,
for lavt til å være bind for øynene

Jeg kjemmet de falnes hodehår etter slaget:
Alt dette imponerte med i søvne
enda jeg bare så på det bakfra

Rettferd (fra 6. uke)
Fredag

Søster er hos mor, hun bor i et slott av langsomme
skyer: hun er redd jeg ikke kan tåle kulden
i marmortårnet der oppe i luftens sangtime

Med ansiktet foran seg som en lykt
drakk den bortvendte vognstyreren
i åtte tusen år av blålysets plankton

Mor forvandlet golvteppet til en plen
og satte seg på mine øyenlokk til en duftende sol
som den naturligste ting i verden


Håp (fra 2. uke)
Lørdag

Folk i Hades har hørt om et hi i helvete:
Dit skal vi ikke, sier de til presten
som har bukkehorn med gullstol og sølvmåne

Statsarkitekten tegner nytt hi til hannbjørnen:
Se her, bjørnen er i aske, hiet er i urne
Brente fingre, dyppet i snø, kalkmaler Kinas sorg

Skyggene tror at kjøtt råtner til beinet
Men jeg som drar til helvete vet godt
at hvitt beinmel er mislykte englevinger

Kjærlighet (fra 3. uke)
Søndag

Vi to er mengden på to i et avlåst tomrom
Jeg så det best i mørket over to hustak:
Da du sa du til meg, mente du bare deg selv

Husfluene døde forgjeves i vindusposten
Hvem tør kysse krokodilles lange munn?
Denne psykopaten er også et barn

I lommetørkleet som henger til tørk er mor fri
Det er pudder som aldri forsvinner: Du vil
heller være til enn død, jeg vil begge deler