Travel høst

(Boreas Blæs fremføres i Stormen)

Etter endt BrassWind festival siste helg i September, der jeg var frekk nok til å få med mange av mine stykker - som en forsinket bursdagspresang for rund dag sist vinter, har jeg stort sett brukt tiden min til å følge opp prosjekt. For en komponist betyr det i praksis å være tilstede på prøver og urframføringer. Utrolig kjekt og viktig, samtidig som muligheten for å jobbe med noe nytt begrenses.

 

Først var jeg i Caen i Normandie for å overvære en av to stumfilmfremvisninger (Panserkrysseren Potemkin) der min musikk til filmen ble spilt på scenen. Det ble bra, tror jeg, unngikk nok de fleste Hollywood-floskler - fant noen andre i stedet, hehe. Det merkelige med å skrive for film er man ikke skriver sin egen musikk, men filmens musikk, for å sette det litt på spissen. Jeg håper å få prosjektet opp her hjemme.

To uker senere, i Johanneskirken i Bergen, fikk jeg den glede å samarbeide med Eivind Gullberg Jensen. Han dirigerte Collegium Musicums kor og orkester i "Ars Vivendi". Greit med folk - hva kan man forvente i Bergen? I og med at jeg brukte dikt av Bergens egen Georg Johannesen, og det var litteraturseminar om Johannesen samme dag, fikk konserten litt drahjelp der. Dette er slike ting Bergens Tidende ikke får med seg, desverre. Og det som ikke skrives om, har på en måte ikke skjedd. Dette er ikke eneste eksempel, så jeg må desverre konstatere at byens kulturliv mangler dette leddet. Det mangler betrakteren som med sin kritiske penn starter en dialog mellom publikum og verket. Det er egentlig bedre å bli slaktet i en kritikk enn at det ikke skrives noe i det hele tatt.

Jeg har også rukket å få med meg to fremføringer av "Bør" for alt saxofon og strykeorkester, en i Lofoten kulturhus, den andre i Ris kirke i Oslo. Samspillet mellom russiske musikere og dirigent og solist Ola Asdahl Rokkones fungerte utmerket. De dro på turné 2. november og avsluttet i St. Petersburg to uker senere. Et ganske unik prosjekt som krever personer med kapasitet, evne og vilje til å løfte stort og tungt. Ola er en slik person - et funn, rett og slett. Og han spiller på øverste nivå! Hva mer kan man ønske seg.

Fra Ris kirke og Oslo bar det nordover til Bodø for å følge prøvene og konsertene i forbindelse med åpningen av konserthuset Stormen i Bodø. Eller mer presist: åpningen av kulturkvartalet Stormen. Det har blitt et kvartal der det nye, fantastiske biblioteket er det mest prangende bygningen, der den speiler havna i den heldekkende vindusveggen.

Verket Boreas Blæs var en del av åpningsforestillingen Nrk produserte. Neste panikkslagen var jeg vitne til hvordan TV lyd er en egen sak milevis fra konsertlyd, men til slutt ganske kult når man ser  og hører sluttresultatet. Når man så et instrument eller  instrumentgruppe, hørte man alltid hva de spilte. På den måte zoom´es orkesterets lyd etter kameraføringen. Ledsaget av spektakulære undervannsfoto. Stykket er litt orkester rock´n roll, men rammene for bestillingen var da temmelig klare og jeg så ingen grunn til å neglisjere de. Resultatet ble positivt på alle måter. Eller som Avisa Nordland presterte å skrive: "..Nordnorsk Symfoniorkester strålte også på sin nye hjemmebane. Deres framføringer av både Aagaard Nilsens komposisjon og Ole Olsens Åsgårdsreien blir nok lagt merke til av dem som har greie på sånt..."