Jubileumsklangen

Jubileumsklangen

for mange korps utendørs

Norges Musikkorps Forbund feirer sitt hundreårsjubileum med Landsfestival i Bergen. Det er både musikkorpsstevne, skolekorps-NM og festival med toppmusikere involvert i en happening over flere dager.

Vi har alle deltatt på stevne og fått være med på fellesnummeret. Alle deltakerkorpsene møtes på en idrettsplass eller lignende sted for å spille sammen. For uten nasjonalsangen, var det i min tid som musikant, et stykke i tillegg. Det gikk som det gikk, og samspillet ble aldri helt optimalt, for å si det slik. Jeg fikk også muligheten til å dirigere fellesnummeret i Svolvær en gang tidlig på 80-tallet. Det gikk ikke bedre der enn andre steder, så vidt jeg husker. 

Men jeg har alltid sett på fellesnummeret som en interessant idé. I mine år som komponist har jeg av og til gjort prosjekt der nettopp det å komme sammen og gjøre et slikt «stunt» har vært selve grunnidéen. I 2004 ble BlåseBølgen gjort i Bergen, og var mitt første prosjekt av denne typen.

I Jubileumsklangen utnytter jeg at musikkorpsstevnet har mange deltakerkorps, og jeg utnytter fellesnummeret. Tanken er at korpene får tildelt ulike byrom, noen hundre musikanter på hvert sted, for så å fremføre Jubileumsklangen sammen. Om man hadde kunnet sveve over Bergen sentrum, ville man kunne høre at alle spiller omtrent det samme på samme tid. Når alle musikantene etter hvert befinner seg på Torgalmenningen, blir det virkelig trøkk. Og med dette trøkket fra ca to tusen musikanter, vil verket avsluttes.

Korpsmusikanter gjør det samme på omtrent samme tid: Vi øver sammen om ettermiddagene, vil kler oss i uniform, vi marsjerer i takt , spiller konserter en søndags ettermiddag og vi drar på stevner eller konkurranser. Ja, vi gjør det meste omtrent helt likt. 

I det perspektivet er Jubileumsklangen et musikalsk bilde på det uniforme i vår måte å utøve musikk på.

Det er også en kreativ kraft i det å musisere sammen. Vi kan spille dønn presist og spille streit musikk. Det gjør vi oftest. Et oversiktlig lydbilde gir oss mulighet for å vurdere hvor bra spiller sammen, hvor rent det er og hvor vakkert det kan være når vi lykkes sammen.
Men det er også et stort kreativt potensiale i det at vi møtes og spiller sammen. I korpsmiljøet ser vi ulike eksempler på det: Noen steder har man testet ut det å spille rytmisk musikk uten noter. Noen steder lærer man seg å improvisere, noen steder har man testet ut en form for kollektiv komponering.

I Jubileumsklangen er det det som skjer der og da som er det viktige. Det vil bli mye lyd, mye klang. Det vil være både retning i musikken og stillstand på samme tid og alt må klaffe der og da. Når det i tillegg er notert uten taktart av noe slag, bare en idé om en underliggende puls her og der, og hver takt, som i en marsj er drøyt 2 sekunder, i dette stykket varer opp mot ett minutt, kommer Jubileumsklangen til å være svært forskjellig fra det andre korpsene fremfører i løpet av sesongen.

Kanskje med unntakt av at vi underveis kommer til å tenke på ordet kakofoni..

Det er ikke alltid et positivt begrep. Men i Jubileumsklangen er det tenkt bare positivt – som en mulighet og som et uttrykk for den enorme kraften som ligger i korpsmusikkutøvelsen!

Med vennlig hilsen 

Torstein Aagaard-Nilsen, komponist

https://www.youtube.com/watch?v=ZS7J2Cv_MOE