Suvenir
Suvenir for Orkester og Brass Band
(2017-18)
---
Et suvenir er en artefakt man har samlet eller kjøpt et eller annet sted fordi man vil huske. Det syntes jeg kunne være en passende tittel når et 100års jubileum skal markeres: det må fremstå som noe minneverdig.
Verket er også konkret en forening av to musikalske krefter, det ene er den klassiske musikkens ypperste manifestasjon, orkesteret, den andre en representant for allmuens kunst. Jeg er oppmerksom på at korpsinteressen i dag, gledelig nok, dekker alle samfunnslag. Stykket hyller også dette faktum.
Tittelen Suvenir ble valgt tidlig i skriveprosessen. Det ble etterhvert styrende for hvordan et lite motiv jeg tok i bruk gradvis utviklet seg til et suvenir, en musikalsk idé kjent av de fleste nordmenn.
Stykket vikler seg ut, litt etter litt. Det smeller riktignok noen ganger i startene, men formen utvikler seg fra langsomt til hurtig. Et barcarole-aktig musikk bremser den raske musikken, før det braker løs igjen. Stykket slutter ikke der. Motivet jeg minner dere på underveis, blir nå veldig tydelig før det løser seg opp og forsvinner.
Verket ble bestilt av daværende musikksjef i Norges Musikkorps Forbund, Harald Eikaas, i anledning NMFs hundreårsjubileum, til Stavanger Symfoniorkester og Stavanger Brass Band.
Suvenir er dedikert til Harald Eikaas.
Birkeland (Manger), April 2018,
Torstein Aagaard-Nilsen
A souvenir is an artefact collected or bought somewhere to remember an event etc. The piece was commissioned as a part of the 100years celebration of the Norwegian Band Federation. I found the title quite suiteable.
The piece is also a unification of two musical forces: The Orchestra and the Brass Band. The Orchestra being on top of the classical world, the Brass Band as a representative for the workers art. I am aware of the fact that the interests for banding goes through all levels og the society. Souvenir also salutes that.
I chose the title quite early in the process writing the piece. This again made me use a little motive that grows through the piece to a souvenir. This little musical artefact is well known to almost every Norwegian.
The piece evolves from slow to fast, even if it have a few loud tutti's in the beginning. Within the fast music, a barcarole-like music slows everything down before the music reach a hectic climax and disappear in the same moment as the little motive is very clear.
Souvenir is dedicated to Harald Eikaas.
Birkeland (Manger), April 2018
Torstein Aagaard-Nilsen