Avtrykk
Bestilt av Eikanger-Bjørsvik Musikklag med støtte fra Norsk kulturråd.
"Avtrykk" er skrevet for to brass band, ett med erfarne (voksne) utøvere, det andre kan være et skole- eller ungdomskorps. I debatter om ufordringer knyttet til klimatiske endringer, er ordet avtrykk sentralt. Hvilket avtrykk gir vår industrielle aktiviteter på klimaet? Hvilke avtrykk gir vår adferd?
Hvilke avtrykk gir vi som bor i den rike delen av verden, sammenlignet med dem som bor i fattige deler av samme klode?
Utfordringer om hvilke tiltak som monner, fører ofte til høylytte protester.
"Det finnes ingen planet B" skrev ungdommer på en plakat.
Dere, ungdommen, har ofret hele skoledager for å markere hvor viktig det er med en felles holdning mot klimautfordringene vi står ovenfor.
Men - ikke overraskende - lever dere på en måte som ligner veldig på livet de som bestemmer lever. Enten vi snakker om foreldregenerasjonen eller politikere.
Da blir en viktig del av diskursen å se på hvilke "avtrykk" av de voksnes verden som preger dere unge's idéer?
Innenfor kulturelle aktiviteter vil voksenverdenen også sterkt påvirke neste generasjon, både med hensyn idéer og smak. Det er helt naturlig. Det er de voksne som skaper moter, ikke sant, og på den måten forteller hva som er "in". Det er voksne som lærer opp unge, det er voksne som definerer hva de skal lære, og de voksne som legger grunnlaget for et tankesett.
I noen tilfeller ser vi avstand og uenighet, som i dere ungdommers løsrivelsesprosess. Men i det store bildet vil voksnes valg i stor grad danne premisset for deres valg og levemåte.
Likevel ser vi noe nytt nå, noe nytt som skyldes deres utålmodiget.
Ungdommer ønsker strukturelle endringer som er bærekraftige,
de ønsker handling som kan redde en syk klode.
I dette verket har jeg forsøkt å bruke ordet avtrykk i kulturell sammenheng for på den måten å lade det med noe som også kan være positivt:
Hvilke avtrykk skaper vi som mennesker i kulturell sammenheng og samhandling?
Hvordan blir vi husket? Jo: om samhandlinge er god, om uttrykket vi skaper blir mottatt som "dette var bra", da har vi satt et positivt avtrykk for ettertiden.
Musikk er et universelt og almennmenneskelig språk som har en unik evne til å binde oss sammen i felles opplevelser, enten vi utøver musikk sammen, eller vi opplever den sammen på konserter eller andre steder.
Den er en sammenbindende kraft på tvers av generasjoner.
Forusetningen for klingende toner i en konsertsal eller på et utested, er at mennesker samhandler.
Samhandlingen har også det iboende premisset at den ikke kan bære preg av egoisme, da blir det ikke musikk. Kraften i samspillet, kraften i samhandlingen og kraften i ekte menneskeskapte uttrykk er noe av det som kan vise vei, noe av det som gir håp når mennesker må samhandle
om å oppnå felles mål til det beste for alleVerket har tre deler:
Del 1:
En langsom musikk åpner verket. Advarende toner høres. Men vi vil heller danse og juble, vi ønsker ukompliserte liv, vi ønsker å leve i nuet. Protesterende stemmer får ingen direkte følger, men det medfører en uro: Hva om vi er på feil spor? Et ekko av musikken i innledningen avslutter første del.
Del 2:
De unge maner til opprør og motstand. De protesterer. Musikken er agressiv og pågående. Men også her er refleksjon og ettertanke til stede.
Del 3:
Trommespill har siden menneskehetens tidligste tider
hatt evnen til å samle oss og gi signal om handling - at noe må skje.
Men ikke uten dramatikk. Musikken gir etterhvert et håp om endring gjennom samhandling. Tenk om verden bare kunne musisere sammen...!
Idéen til dette verket ble ble lansert og bestilt av Eikanger-Bjørsvik Musikklag.
Verket er et sted der unge og voksne møtes og samhandler.
"Avtrykk" er et verk som rommer både uro og håp, et speil på vår tid, men samtidig en inspirasjon til å huske at vi sammen kan utrette fantastiske ting.
Torstein Aagaard-Nilsen
“Imprint” is scored for two brass bands, one with experienced (adult) players, the other could be a school band or a youth band.
In debates about challenges linked to climate change, the word imprint is central.
What impact do our industrial activities have on the climate? What imprints does our behavior leave?
What imprints do we make who live in the rich part of the world compared to those who live in poor parts of the same globe? What we really need to do often lead to loud protests.
"There is no planet B" wrote young people on a poster.
You, the young people, have sacrificed entire school days to highlight how important it is to have a common attitude against the climate challenges we face.
But (not surprisingly) you live in a way that is very similar to the life that those who make decisions live whether we are talking about your parents' or politicians.
Then an important part of the discourse will be to look at which "imprints" of the adults' world shape your /young people's) ideas?
Within cultural activities, the adult world will also strongly influence the next generation, both with regard to ideas and taste. It is completely natural. It's the adults who create fashions tell you what's "in".
It is adults who educate young people, it is adults who define what they have to learn, and adults who lay the foundations for a mindset. In some cases, we see distance and disagreement, as in the secession process of young people.
But in the big picture, adults' choices will largely form the premise for their choices and way of life.
Yet we see something new now, something new due to their impatience.
Young people want structural changes that are sustainable, they want action that can save a sick planet.
In my piece I have tried to use the word imprint in a cultural context can also be positive: What imprints do we create as people in cultural context and interaction? How will we be remembered? Yes: if interactions are good, if the expression we create is received as "this was good", then we have left a positive imprint for posterity.
Music is a universal and common human language that has a unique ability to bind us together in shared experiences, whether we perform music together, or we experience it together at concerts or elsewhere. It is a binding force across generations.
The prerequisite for sounding notes in a concert hall or in a night club is that people interact.
The interaction also has the inherent premise that it cannot bear the mark of selfishness, then it will not be music. The power of interaction and the power of genuine man-made expressions is part of what can show the way. People must interact to achieve common goals for the good of all.
The work has three parts:
Part 1:
A slow piece of music opens the work. Warning sounds are heard.
But we would rather dance and cheer, we want uncomplicated lives, we want to live in the present. Protesting voices do not have any direct consequences, but it does cause an uneasiness: What if we are on the wrong track?
An echo of the music in the introduction ends the first part.
Part 2:
The young urge rebellion and resistance. They protest. The music is aggressive and ongoing. Protests are not responded too. The adult world think ‘serious’ and ‘important’ thoughts without noticing.
Part 3:
Since the earliest times of mankind, drumming has had the ability to bring us together and signal action: Something must happen. But not without drama. The music eventually gives hope for change through interaction.
Imagine if the world could only play music together?!
The idea for this piece was launched and commissioned by Eikanger-Bjørsvik Musikklag.
A piece that based on the idea that young people and adults meet and interact.
Imprint contains both anxiety and hope, a mirror of our time.
But at the same time an inspiration to remember that together we can accomplish wonderful things.
Torstein Aagaard-Nilsen