På historisk grunn i Meiningen
Så skulle orkesterverket Boreas Syng bringe meg omtrent midt i Tyskland, om man ser med det blotte øye på et kart. I lang tid, frem til 1920, var byen hovedstad i hertugriket Saxe-Meiningen, og etter 2. verdenskrig en DDR-by, visstnok den vestligste.
Men det var tiden før 1920 som bygde byens rykte som teater- og konsertsted. Teaterhertugen Georg II og hans tredje kone, som var skuespiller, bygde opp et spenstig kompani og repertoare, og turnerte i inn- og utland. Ibsen og Bjørnson var peronlige venner av hertugen og besøkte han i forbindelse med oppsetninger av deres skuespill. I tillegg var skuespilleren Bjørn Bjørnson (sønn av Bjørnstjerne) ansatt ved teateret i to år, på 1880-tallet.
Ser vi nærmere på hva Meininger Hofkapelle, som orkesteret kalles, har de også en rik historie som begynner i 1690 da de blir stiftet. Etter at Hans von Bülow ble Hofkapellmeister, jobbet orkesteret seg opp til et eliteorkester i europa, noe som brakte Johannes Brahms til byen. Hans fjerde symfoni ble urframført der, og han skrev musikk for "orkesterets nattergal", klarinettisten Richard Mühlfeld.
Symfonien ble urfremført av orkesteret og Bülow bare et par år etter at Grieg var der og spilte klaverkonserten sin, det også med Bülow som dirigent.
Så plutelig står man der, da, foran erverdige Hotel Sächsischerer Hof, samme hotell som Johannes Brahms bodde på, og vi spiste og drakk på favorittstedet til en annen sjefsdirigent, Max Reger.
Dagens sjef, Philippe Bach, har vært der siden 2010. Han ledet ikke fremføringen av verket mitt selv, men hadde invitert skotten Mark Heron nedover. De har kjent hverandre siden de møttes i Manchester ved RNCM på 90-tallet.